Snøhuletur 2008
De var ikke mange, men tøffe var de som turte å møte opp på kretsens snøhuletur i mars.
En stor buss fylt med få speidere satte av gårde mot NSFs hytte Soltstølen en fredags kveld. Med mye snø og tvilsomme værmeldinger var vi usikre på hvor langt bussen faktisk ville komme, men vi tapte ikke motet for det. -Hva ville ikke en aldri så liten skitur inn mot hytta ved midnatt gjort fra eller til? Disse positive tankene ville vel kjapt blitt negative om en skitur hadde blitt tilfelle, men med Follo speidernes flaks kom bussen seg helt inn til hytta og humøret holdt seg oppe.
Enda mer flaks
Til vår store overraskelse våknet vi til sol og perfekt skiføre dagen etter. En liten takk til værguden ble gitt mens vi starten turen innover mot de snødekkede åsene. Tempoet var ikke lite høyt hos alle, men alle hang med og vi kom oss opp til huleområdet uten å bruke alt for mye tid. Snøforholdene var supre og vi kunne ikke annet enn å sende enda en takk til «mannen der oppe». Med hjemmelaget snøsag og god, gammeldags muskelkraft vokste hulene fort, eller skal vi si borgen. For det så vel mer ut som en borg enn en hule, da leveggen og utearealtet var ferdig.
- Nå er det vel på tide å fyre opp bålet da? kommer det inne fra hulen, da vi hadde sett oss fornøyde med resultatet. Litt usikre på om vi hadde hørt riktig snudde vi oss i retning stemmen, og hva fikk vi se? En vedstabel med bein. Det viste seg kjapt å være en rover som bar på en vedstabel, men vi undret oss fortsatt på hvor veden kom fra. Det kunne vel bare være et svar på dette -de hadde båret den med seg. Med 20 liter ved i sekken hver, var det kanskje ikke så rart at de slet litt ekstra opp de siste bakkene, men det var snart glemt. For nå varmet bålet godt, og i inngangen til borgen sto resten av reisefølget med håp om å få kjenne på varmen de også.
Med vår flaks begynte det ikke å blåse før vi var vel nedi soveposen, og det klarnet opp til neste dag. Så med bare nedoverbakke hjem igjen og sol, fikk vi en fin avslutning på turen. Da spørsmålet om noen hadde lært noe ble stilt, kom det kjapt fra de eldste roverne: Å bære med seg ved på snøhuletur koster mer enn det smaker, men vi angrer ikke på at vi gjorde det. For det skal sies at det gjorde seg med et bål når vi var slitne og kalde, men aldri om vi bærer med så mye ved igjen.
