Follotropp med forviklinger
Etter tre dager på peffkurs i Nordmarka lærte guttene at de bør følge jentene, mens jentene fikk bekreftet at flertallet bør bestemme.
- Har det noe å si at det er vinterløype da, spør Jonas, som er peff. Han ser på kartet og sier at stien går langs et vann, så hvis den blir utydelig kan de jo følge vannet. Men jentene er i tvil. Er det ikke tryggere å velge blåmerket løype?
Dårlig kartleser
- Hver gang du har vist oss hvor vi skal gå, er det feil. Etter å ha bommet fire ganger må du innse at du er dårlig kartleser, sier Synne. Etter en heftig diskusjon finner Jonas og Morten en sti som ikke står på kartet.
- Jeg tror vi kommer fram hvis vi går her, roper Morten oppe fra skogen. Jentene er usikre.
- Skjerp deg, sier Emilie irritert. - Kom ned, så går vi den blå løypa.
Tvilsomme veiledere
Veilederne griper inn og ber oss følge guttene. - Bare gå, vi møter en sti litt lenger oppe, sier Eivind. Han gir guttene flere hint, men de feiltolkes og vi ender opp i en myr. Når alle løper over, trekker vannet inn i skoene. Vi skjønner at vi følger vinterløypa! Plutselig står vi der med fjell på den ene siden, vann på den andre og lederens utsultede bikkje. På nytt må veilederne gripe inn. De mener det lureste er å klatre opp på fjellet og følge stien på toppen. Vi dytter den slitne bikkja oppover og leter etter stien. Mørket senker seg og snøen begynner å dale. Veilderne tar en ekstra kikk på kartet og ser at stien de snakket om er en skiløype.
Den som ler sist...
Stemningen er dyster. Til og med Morten og Jonas som lo når de ledet oss på ville veier, er lei av å gå nå.
- Hvorfor valgte dere en peff som bare går feil og attpå til ler av det, spør Synne og er temmelig oppgitt.
- Først brukte vi fem timer på to mil, så soste vi bort over to timer på tre kilometer, fortsetter Emilie, som er litt blidere etter å ha fått sjokolade. Enda blidere blir hun og de andre jentene tilbake på Oslo S da Jonas sklir ned hele trappa iført sekk og blinkende hodelykt mens han desperat prøver å redde en hamburger...
